Ambassadører > Andreas Haslestad

Hvem er Andreas?

Andreas har allerede rukket å bli et halvt hundre år. De fleste av disse har han hatt stor glede av ski og snø. Både i fritid og senere på jobb som Tindevegleder, snøskredobservatør og snøskredvarsler. Og ettersom det beste sporet enda ikke er lagt, eller den beste snøen enda ikke er kjørt; finnes det alltid en grunn til å søke videre!
 

Hva ser du på som ditt hjemmeanlegg/fjell?

Finner glede og utfordringer i de fleste typer underlag og terreng, men best av alt liker han seg i terrenget rundt Sogndalsdalen. Mye terreng i ulike himmelretninger, gjør at man kan finne ulike typer snø og skikjøring innen et ganske kompakt område. Artig for en som er interessert i snøen fantastiske og ulike former og egenskaper.
 

Hvilke skiopplevelse minnes du best fra forrige sesong?

De fleste skidager gir gode minner. Turen jeg likevel husker best fra i fjor var dagen etter at «tante tø» hadde vært her i bygda og herja noen dager. For de som ikke kjenner til «tante tø»- hun som feier bort is og snø, er det altså tøvær det er snakk om. Varmt og vått. Tante tø hadde altså satt til livs store mengder med tørrsnø og etterlot seg et nydelig teppe av panseris, på en seng av våt og fuktig snø. Dette er jo fabelaktig føre for å konkurrere på. Men ikke så jeg en eneste konkurransealpinist som var ute og gledet seg over verdensmesterføret. Jeg var helt alene og måtte snu før toppen da skarejernet mitt knakk. Uten disse eller ispigger var jeg hjelpeløs med kun feller på vei opp.

Hvilke skiområde drømmer du deg tilbake til? 

Det er mange områder jeg har vært i som jeg gjerne skulle brukt mer tid. Men av områder jeg har fått brukt mye tid, står nok Romsdalen svært høyt.
 

Hva ser du frem til med sesongen som er i vente?

Gleder meg til noen gode økter tidlig i vinter med bitende is og skarpe kanter i store buer på forutsigbart underlag. Noen dype dager i skog og leikent terreng med lett oppbyggende omvandlet tørr snø. Noen dager med dyp konsentrasjon og finslepet teknikk for å kjøre tykk bruddskare med minst mulig krefter og størst mulig eleganse og kontroll. Noen solfylte dager i Hurrungane etter klarvær og nattefrost, med perfekt soltint løs snø på store flanker. Lange dager på våren, hvor en må jobbe solas vinkel og terrenget for å tyne mest mulig god skikjøring ut av en lang dag. Finne skiglede med ungene på dager i Hodlekve skisenter, hvor det pøsregner.

Hva betyr det å være ambassadør for SGN for deg?

Jeg ble for mange år siden spurt av Torgeir (SGN med-gründer, red.anm.) om hvordan en perfekt ski for meg som guide skulle være. Når jeg kunne være med å påvirke slik var det lett for meg. Har jo kjørt mye ski gjennom åra, og vet godt hva jeg liker og ikke liker. SGN har mange gode ski etter min smak og mine preferanser. De innbyr til skileik og skiglede, som utviklerne også utstråler.

Hvilke ski står du mest på?

I fjor vinter var min favoritt Soleitind i 192. Det var en sesong i fjor med mye løssnø og dype dager. Det er en ski som gir masse respons og en fabelaktig flyt. Samtidig som den er lett nok som turski, har den veldig gode egenskaper i fart og også på hardt underlag. Utover våren brukte jeg tidligere Jostedalen, men i fjor kjørte jeg mye Streifar. Streifar i 182 var en fin vårski for meg som også var god i bakken når det var hardt. Leiken, stabil og responsiv. Siste åra har jeg brukt Marker alpinist 12 på alt. Lett og presis.